// Posts Tagged ‘queer theory’

We Who Feel Differently

In 2011 the artist Carlos Motta launched the ambitious project We Who Feel Differently – an exhibition, homepage, book, and e-journal – that addresses things at stake in contemporary queer and LGBT politics across the world. The project includes, among other things, interviews with fifty activists, academics and artists from Columbia, South Korea, Norway, and the US, and is as such a treasure trove for all of us who are engaged in transnational exchange on questions pertaining queer political ideas, struggles, and dreams.

In May 2012 Motta takes We Who Feel Differently to New York where The New Museum will function as a “hub” for further debates and discussions related to the project. I have had the pleasure of being invited to participate in a two day We Who Feel Differently: Symposium, organized by Motta and Raegan Truax at The New Museum on May 4-5.

A preliminary program is now online, and the event includes a wide range of amazing speakers and performers. Moderated by the eminent Ann Pellegrini, presenters include José Muñoz, Esben Esther Pirelli Benestad, Emily Roydson, Heather Love, E. Patrick Johnson, Tiger Howard Devore, Julian Carter, Regina Gosset and Malik Gaines.

I will give a presentation entitled “Queer Preposterousness: We Who Feel Temporally Disoriented” on Saturday 5th, addressing the theme of that day on queer memory, art, and politics. For those who cannot come to the event, all the previous interviews, texts, and material related to We Who Feel Differently is available online, and that will keep you occupied for quite some time…

Queer feminist ‘wishful thinking’ in Fett

A new issue of the Norwegian feminist magazine Fett is out today, focusing on “humor”. My second column in this great magazine is a self-study guide to “queer feminist wishful thinking” (“ønsketenkning”).

The column is a response to the many derogatory comments in Norwegian public debate on how queer theory and criticism is merely a bunch of ‘wishful thinking’ (Knut Olav Åmås, et al). Picking up this disparaging phrase, I argue that an important motor behind queer feminist critique is precisely its wish to think better – and do better.

Writing up against the ubiquitousness of a pragmatic discourse of quick and easy answers within gender and sexual political discussion in the mainstream in Norway, I attempt to reclaim the importance of utopian (or nowtopian) ‘wishful thinking’, drawing on a diverse and heterogenous crowd of queer and feminist visionaries including Shulamith Firestone, José Munoz, Nina Power, Lilian Munk Rösing, and Jill Dolan…

Norway need more weird and visionary queer feminisms! That is at least my wishful thinking…

Chewing the Scenery

The Venice Biennial is coming up, and I’ve been fortunate to be invited to join Andrea Thal’s important queer and anti-racist project at the Swiss Pavillion entitled “Chewing the Scenery.”

The website for the project is just up, and I’m really looking forward to see Pauline Boudry & Renate Lorenz’s new works “No Future” and “No Past” which together with Tim Zulauf/KMU Produktionen’s installative dramatization “Deviare – Vier Agenten – Part of a Movie” will be presented at Teatro Fondamenta Nuove in Venice. The project also includes a book and a seminar. The Chewing the Scenery-book includes contributions by fantastic theorists and artists such as Antke Engel, Ann Cvetkovich, Patricia Purtschert, Rubia Salgado, Uriel Orlov, Eran Schaerf, Maria Iorio/Raphaël Cuomo, and others. The seminar in September will feature many of these people together with among others the queer theorist Elizabeth Freeman.

I have written a text in the book, and will give a lecture at the seminar in September. My article is entitled “Simultaneously: Queer Politics – All At Once.” My text takes the song “Simultaneously” by the queer disco group MEN as a starting point to discuss queer temporalities, erotic historiographies, AIDS, prognosis time, chronopolitics, simultaneity, state racism, white supremacy, colorblindness, racial silence, gay imperialism, and the need for queer politics to deal with all at once.

Tilbake til fremtiden

I have an article in the new issue of Vagant entitled “Tilbake til fremtiden” (Back to the future) dealing with the situation of queer theory, gender studies and critical thinking more broadly in the context of Norwegian public debate.

The text is a reworked version of the talk I gave in Oslo in November, and a large part of the text is a reading of public debate following the TV show “Hjernevask” (Brainwash) that, in short, attempted to disarticulate and kill off gender studies and queer theory…

There is an interview with me in today’s issue of Klassekampen about the article – read it online here. Vagant will be released on Wednesday March 9.

Temporal Drag

The fantastic artist duo Pauline Boudry and Renate Lorenz has just released a new book about their work entitled Temporal Drag (Hatje Cantz, 2011). The book includes articles and documentation of their collaboration – covering material on works like Normal Work (2007), N.O. Body (2008), Salomania (2009), and Contagious (2010).

I’m really happy that my article “Disruptive Anachronisms: Feeling Historical with N.O. Body” is included in this beautiful book, where it stands side by side with essays by among others the fantastic queer theorist Elizabeth Freeman, queer film theorist Marc Siegel, and art theorist/writer Diedrich Diederichsen. The book also includes a conversation with the artist by the great artist-curator Andrea Thal. For those who prefer reading things in French, all texts are translated.

Read more on the artists’ homepage, or buy the book at Hatje Cantz, Amazon, or elsewhere.

Foredrag i Oslo: Tilbake til fremtiden

Tirsdag 30. november holder jeg foredrag på Litteraturhuset i Oslo om PhD-prosjektet mitt i regi av Nettverk for homoforskning. Tittelen på foredraget er “Tilbake til fremtiden: Imot en progressiv queeraktivisme”, og under kan man lese nettverkets oppslag basert på abstractet mitt skrevet for mange måneder siden. Etter hvert som jeg har forberedt meg har fokuset skiftet litt, og presentasjonen vil i mindre grad handle direkte om hva slags queeraktivisme vi ser rundt oss nå, men snarere om mulighetsbetingelsene for å tenke og arbeide med queer i Norge i dag. Jeg kan avsløre så mye som at jeg vil komme inn på temaer som: Hjernevask-debatten, politisk depresjon, levende anakronismer, elfembenstårn, demoner, affekt og Joan Armatrading…

Foredrag ved Mathias Danbolt
Tilbake til fremtiden: Imot en progressiv queeraktivisme

Tid og sted:
30. nov. 2010 18:00 – 20:00, Litteraturhuset, Kverneland, Wergelandsveien 29, Oslo, Norge.

I hvilken retning går dagens queeraktivisme? Og hva orienterer vi oss mot? Dette foredraget undersøker betydningen av begreper som “fremskritt” og “progressjon” i en queeraktivistisk kontekst, som en respons på den etter hvert så utbredte forestillingen om at kjønn- og seksualitetsaktivisme hører fortiden til i et land som Norge.

Når man leser medienes beskrivelser om hvordan “fremskrittene” innen for kjønn- og seksualitetspolitikken har gått for langt, er det lett å bli desorientert: Er det ikke lenger noen vei frem?

Med inspirasjon hentet fra queeraktivister, kunstnere og teoretikere som stiller spørsmål til hvordan vi orienterer oss i tid(en) og historien, vil stipendiat Mathias Danbolt se nærmere på hva som skjer hvis vi i stedet for å se fremover vender blikket til siden eller bakover. Kan en vending mot historien føre oss tilbake til fremtiden?

Mathias Danbolt er PhD-stipendiat i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, og redaktør av Trikster – Nordic Queer Journal. Han var medredaktør av boken Lost and Found: Queerying the Archive (2009), og har publisert tekster om kunst og litteratur, queer teori og aktivisme i bøker som Talende bilder: Tekster om kunst og visuell kultur (2010), Drömbyggen (2009), samt tidsskrift som Lambda Nordica, Tidsskrift for kjønnsforskning, Kvinder, Køn & Forskning, Kritiker, og Passepartout.

Article on queer activist archives in LN

Lambda Nordica, the great Swedish LGBT-studies journal, has just released a good looking issue on “Queer Methodologies”. I have an article in the issue entitled “We’re Here! We’re Queer? Activist Archives and Archival Activism,” related to my ongoing PhD project. It was written quite long ago, following my paper presented at the Feminist Methodologies conference in Stockholm in February 2009. I guess I think slightly different about some things now, but hey, that’s the joy of publishing from projects-in-progress. My abstract goes like this:

In the summer of 2008, a demonstration against hate crimes was organized during the Queer Festival in Copenhagen. In the article We’re Here! We’re Queer? Activist Archives and Archival Activism this quite conventional demonstration functions as the starting point for a discussion of activist archives and the writing of queer activist history. Discussing the recent queer theoretical interest in archives and historiography, the author argues for the importance of rethinking the material, temporal, and conceptual understandings of the archive when working with activist history. The text presents some of the challenges facing scholars wanting to write about social activist projects, from problems of documenting ephemeral actions to the deliberate destruction of archival material in fear of state surveillance and control. Through an analysis of the chanting of “We’re Here! We’re Queer! We’re not Gonna Disappear!” in the Copenhagen demonstration, the author develops the concept of archival activism, describing how activist actions can function as living archives of previous actions. Emphasizing the importance of embodied knowledge and memory in activist history, the author shows how travels and circulations of theoretical concepts and activist repertoires are central to the development of present queer activism.

This is the table of contents of the issue:

Fanny Ambjörnsson, Pia Laskar, Patrik Steorn: “Introduction”

Irina Schmitt: “Do you have a boyfriend? Feeling queer in youth and education research”

Anu Koinvunen: “Yes we can? The promise of affect for queer scholarship”

Mark Graham: “Things in the Field. Ethnographic research into objects and sexuality”

Mathias Danbolt: “We’re Here! We’re Queer?– Activist Archives and Archival Activism”

Patrik Steorn: “Queer in the museum: Methodological reflections on doing queer in museum collections”

The cover of the issue is from the amazing performance artist Mary Coble‘s work Blood Script (2008).

Order an issue of Lambda Nordica here!

Article on Elmgreen og Dragset

Last year I wrote a longer article on Elmgreen and Dragset’s large exhibition project The Collectors at the 53. Venice biennial. The text was published in the beautiful Swedish book Drömbyggen [Dreamhouse], edited by Annelie Kurttila (Stockholm: Arkitekturmuseet, 2009) and carries the title “Perfekte sammenbrudd: Begjær og teatralitet i Elmgreen og Dragsets The Collectors” [Perfect Breakdown: Desire and Theatricality in Elmgreen and Dragset’s The Collectors].

Since the distribution of the book have been rather marginal, at least outside of Sweden, I have just made the text available here on my new homepage (designed by CYF). So, for all you Norwegian readers out there – here is my thoughts on the “Perfekte sammenbrudd” in Elmgreen and Dragset’s The Collectors.

Article on Al Masson

I have written an article on the French/Danish artist Al Masson‘s installations which is published in the anthology Talende bilder: Tekster om kunst og visuell kultur (Bergen: Scandinavian Academic Press, 2010). The article is entitled “Et dykk ned i følelsesarkivet: Al Massons reiseobjekter,” which in English would read something along the lines of “Delving Into the Archive of Feelings: Al Masson’s Travel(ing) Objects”.

In the article I perform an extended reading of Al Masson’s installations of and performances with found plastic objects, focusing especially on his fantastic exhibition Magasin (2008). In order to find a language for my erotic investment in Masson’s fragile and ephemeral plastic assemblages, I turn to affect theory and queer theory – from Tomkins to Deleuze/Guattari, Ernst van Alphen to Ann Cvetkovich.

The text deals with desire in art encounters as well as scholarly work; it discusses bad (or, rather, perversely good) object-choices and the erotics of queer archives – following up my writings on these matters in Lost and Found. Masson’s work is something to look into: here is a taste of one of his objects:

Al Masson: Object No 1297643, 1999.

A (very positive) review of the book can be found in Billedkunst.

Queerteori og stråmennsdebatter

(Leserinnlegg publisert i Fagbladet Forskningsetikk 3/2010, som svar på historiker Øystein Rians kritikk av queerteori i foregående utgave av tidsskriftet.)

Det er med stor undring jeg leser historiker Øystein Rians karakteristikk av queerteoriens posisjon i forsknings-Norge i intervjuet ”Queer-theory: Teori eller dogme?” av Siw Ellen Jacobsen i Forskningsetikk Nr. 2/2010. I intervjuet beskriver Rian det norske queerteoretiske miljøet som sekterisk og strengt dogmatisk. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom queerteoriens såkalte “teologisk dogme” som fremholder seksualitet og kjærlighet som noe man ”fritt kan velge”. Dette er bare ett av queerteoriens forskningsmessige problemer som ifølge Rian også inkluderer dens manglende bruk av empiri.

Jeg håper Rian vil utdype kritikkpunktene som rettes i intervjuet – en formidlingsform Hjernevask-debatten har minnet oss om lett kan skape misforståelser. Hvilke dogmatiske forskere snakker han om her? Og hva slags queerteorisk tradisjon henviser han til? Hva er egentlig hans empiriske grunnlag for å slakte queerteoretisk kjønnsforskning på denne måten? Jeg spør fordi Rians beskrivelse av queerteori er stikk i strid med alt jeg har lest av seriøse norske så vel som internasjonale queerteoretikere.

Jeg kjenner ikke til en eneste anerkjent queerforsker som hevder at seksualitet og kjærlighet er noe man ”fritt kan velge”, slik Rian beskriver det. Tvert imot. Man trenger ikke å lese lenger enn forordet til Judith Butlers innflytelsesrike bok Bodies That Matters (1993) for å finne en advarsel mot en slik misforståelse av queerteoriens syn på kjønn og seksualitet som performativt: ”gender is not an artifice to be taken on or off at will and, hence, not a matter of choice” (s. x). Den queerteoretiske kritikken av begreper som homofil og heterofil er et forsøk på å forstå hva kategorier og ord gjør med hvordan vi forstår og fortolker kroppen og begjæret, kjønn og seksualitet. Begjær er ingen lett og formbar størrelse innenfor queerteori, slik Rian påstår. Her erstattes ikke ”arv” med ”miljø”. En slik rigid motsetning lukker for forståelsen av menneskers komplekse væren i verden. Når kategorier som ”homofil” og ”heterofil” ikke er selvsagte størrelser i queerteoretiske analyser er dette altså for å bedre innfange identitetens og begjærets kompleksitet, som ofte beveger seg utenfor rigide kategorier.

Rian er redd for at queerteoretikere ikke kan begripe homofobi ettersom de “tror” på at seksualitet er en konstruksjon. Men her er det viktig å huske at det å se på noe som “konstruert” ikke er det samme som å si det er ubegripelig, falsk, eller ikke finnes. Konstruksjoner virker, de føles på kroppen. Å undersøke kjønn og seksualitet som konstruksjoner er å rette søkelyset mot hvordan slike konstruksjoner preger og former oss, og hvordan vi kan forholde oss til slike normative rammer på andre måter. Queerteoriens analyser av heteronormativitet – strukturene som normaliserer heteroseksualitet og gjør det til målestokk for det gode liv – angår derfor nettopp spørsmål om både hatvold, symbolsk vold og systemisk vold.

I intervjuet hugger Rian også ut etter den queerinspirerte historieforskningen. Han synes å hevde at norske forskeres personlige identifikasjon som ”skeiv” har umuliggjort videre arbeid på homo- og seksualitetshistorie. Hvem sikter han til her? I den homo- og seksualitetshistoriske forskningen inspirert av queerteori som jeg kjenner til reises ikke kritikken av kategorier som ”homofil” og ”heterofil” av personlige men av historiografiske grunner. Det handler om at måten kjønn og seksualitet har blitt forstått på har endret seg gjennom historien. En endringsprosess som har gjort at ett begrepspar utviklet av sexologer på slutten av 1800-tallet – homoseksuell/heteroseksuell – ikke synes dekkende hvis man ønsker å forstå kompleksiteten i dynamikken mellom kjønn, seksualitet, etnisitet, rase, klasse og makt over tid. Det er slik vi ser det hos queerinspirerte historiske prosjekter i Norden av f.eks. Runar Jordåen, Tone Hellesund, Jens Rydström, Pia Laskar, Sara Edenheim og mange flere. Men innenfor dette queerteoretiske og -historiografiske feltet er det langt fra enighet!

Hvis kritikere som Rian ville dele sine referanser kunne det bli klarhet i hvilke teoretikere som kritiseres og hva slags queerteori vi debatterer. Slik Rians angrep fremstår i intervjuet viderefører kritikken hans den etter hvert så utbredte stråmannsdebatten av queerteori som har versert både før og etter Hjernevask. Et kjennetegn i slike angrep (fra f.eks. Bjørgulf Braanen og Knut Olav Åmås) er at navn aldri nevnes, referansepunktene er få, og ubegrunnete generaliseringer og fordommer florerer.

Dette resulterer i at vrangforestillinger blir gjort til ”kjennsgjerninger”, slik journalist Siw Ellen Jacobsens såkalte ”faktarute” om queerteori i Forskningsetikk er et eksempel på. Det er vanskelig å starte en nyansert debatt når man som queerteoretisk informert forsker allerede er stemplet som dogmatisk, sekterisk og uberegnelig på uvisst grunnlag. Selvfølgelig er det lettere å krangle med stråmenn, men i et tidsskrift som Forskningsetikk burde det vel være interesse for en mer fruktbar debattform?

Mathias Danbolt
Redaktør av Trikster – Nordic Queer Journal
PhD-stipendiat i kunsthistorie, Universitetet i Bergen