// Archive for 2010

Foredrag i Oslo: Tilbake til fremtiden

Tirsdag 30. november holder jeg foredrag på Litteraturhuset i Oslo om PhD-prosjektet mitt i regi av Nettverk for homoforskning. Tittelen på foredraget er “Tilbake til fremtiden: Imot en progressiv queeraktivisme”, og under kan man lese nettverkets oppslag basert på abstractet mitt skrevet for mange måneder siden. Etter hvert som jeg har forberedt meg har fokuset skiftet litt, og presentasjonen vil i mindre grad handle direkte om hva slags queeraktivisme vi ser rundt oss nå, men snarere om mulighetsbetingelsene for å tenke og arbeide med queer i Norge i dag. Jeg kan avsløre så mye som at jeg vil komme inn på temaer som: Hjernevask-debatten, politisk depresjon, levende anakronismer, elfembenstårn, demoner, affekt og Joan Armatrading…

Foredrag ved Mathias Danbolt
Tilbake til fremtiden: Imot en progressiv queeraktivisme

Tid og sted:
30. nov. 2010 18:00 – 20:00, Litteraturhuset, Kverneland, Wergelandsveien 29, Oslo, Norge.

I hvilken retning går dagens queeraktivisme? Og hva orienterer vi oss mot? Dette foredraget undersøker betydningen av begreper som “fremskritt” og “progressjon” i en queeraktivistisk kontekst, som en respons på den etter hvert så utbredte forestillingen om at kjønn- og seksualitetsaktivisme hører fortiden til i et land som Norge.

Når man leser medienes beskrivelser om hvordan “fremskrittene” innen for kjønn- og seksualitetspolitikken har gått for langt, er det lett å bli desorientert: Er det ikke lenger noen vei frem?

Med inspirasjon hentet fra queeraktivister, kunstnere og teoretikere som stiller spørsmål til hvordan vi orienterer oss i tid(en) og historien, vil stipendiat Mathias Danbolt se nærmere på hva som skjer hvis vi i stedet for å se fremover vender blikket til siden eller bakover. Kan en vending mot historien føre oss tilbake til fremtiden?

Mathias Danbolt er PhD-stipendiat i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, og redaktør av Trikster – Nordic Queer Journal. Han var medredaktør av boken Lost and Found: Queerying the Archive (2009), og har publisert tekster om kunst og litteratur, queer teori og aktivisme i bøker som Talende bilder: Tekster om kunst og visuell kultur (2010), Drömbyggen (2009), samt tidsskrift som Lambda Nordica, Tidsskrift for kjønnsforskning, Kvinder, Køn & Forskning, Kritiker, og Passepartout.


Article on queer activist archives in LN

Lambda Nordica, the great Swedish LGBT-studies journal, has just released a good looking issue on “Queer Methodologies”. I have an article in the issue entitled “We’re Here! We’re Queer? Activist Archives and Archival Activism,” related to my ongoing PhD project. It was written quite long ago, following my paper presented at the Feminist Methodologies conference in Stockholm in February 2009. I guess I think slightly different about some things now, but hey, that’s the joy of publishing from projects-in-progress. My abstract goes like this:

In the summer of 2008, a demonstration against hate crimes was organized during the Queer Festival in Copenhagen. In the article We’re Here! We’re Queer? Activist Archives and Archival Activism this quite conventional demonstration functions as the starting point for a discussion of activist archives and the writing of queer activist history. Discussing the recent queer theoretical interest in archives and historiography, the author argues for the importance of rethinking the material, temporal, and conceptual understandings of the archive when working with activist history. The text presents some of the challenges facing scholars wanting to write about social activist projects, from problems of documenting ephemeral actions to the deliberate destruction of archival material in fear of state surveillance and control. Through an analysis of the chanting of “We’re Here! We’re Queer! We’re not Gonna Disappear!” in the Copenhagen demonstration, the author develops the concept of archival activism, describing how activist actions can function as living archives of previous actions. Emphasizing the importance of embodied knowledge and memory in activist history, the author shows how travels and circulations of theoretical concepts and activist repertoires are central to the development of present queer activism.

This is the table of contents of the issue:

Fanny Ambjörnsson, Pia Laskar, Patrik Steorn: “Introduction”

Irina Schmitt: “Do you have a boyfriend? Feeling queer in youth and education research”

Anu Koinvunen: “Yes we can? The promise of affect for queer scholarship”

Mark Graham: “Things in the Field. Ethnographic research into objects and sexuality”

Mathias Danbolt: “We’re Here! We’re Queer?– Activist Archives and Archival Activism”

Patrik Steorn: “Queer in the museum: Methodological reflections on doing queer in museum collections”

The cover of the issue is from the amazing performance artist Mary Coble‘s work Blood Script (2008).

Order an issue of Lambda Nordica here!


Article on Elmgreen og Dragset

Last year I wrote a longer article on Elmgreen and Dragset’s large exhibition project The Collectors at the 53. Venice biennial. The text was published in the beautiful Swedish book Drömbyggen [Dreamhouse], edited by Annelie Kurttila (Stockholm: Arkitekturmuseet, 2009) and carries the title “Perfekte sammenbrudd: Begjær og teatralitet i Elmgreen og Dragsets The Collectors” [Perfect Breakdown: Desire and Theatricality in Elmgreen and Dragset’s The Collectors].

Since the distribution of the book have been rather marginal, at least outside of Sweden, I have just made the text available here on my new homepage (designed by CYF). So, for all you Norwegian readers out there – here is my thoughts on the “Perfekte sammenbrudd” in Elmgreen and Dragset’s The Collectors.


Article on Al Masson

I have written an article on the French/Danish artist Al Masson‘s installations which is published in the anthology Talende bilder: Tekster om kunst og visuell kultur (Bergen: Scandinavian Academic Press, 2010). The article is entitled “Et dykk ned i følelsesarkivet: Al Massons reiseobjekter,” which in English would read something along the lines of “Delving Into the Archive of Feelings: Al Masson’s Travel(ing) Objects”.

In the article I perform an extended reading of Al Masson’s installations of and performances with found plastic objects, focusing especially on his fantastic exhibition Magasin (2008). In order to find a language for my erotic investment in Masson’s fragile and ephemeral plastic assemblages, I turn to affect theory and queer theory – from Tomkins to Deleuze/Guattari, Ernst van Alphen to Ann Cvetkovich.

The text deals with desire in art encounters as well as scholarly work; it discusses bad (or, rather, perversely good) object-choices and the erotics of queer archives – following up my writings on these matters in Lost and Found. Masson’s work is something to look into: here is a taste of one of his objects:

Al Masson: Object No 1297643, 1999.

A (very positive) review of the book can be found in Billedkunst.


Queerteori og stråmennsdebatter

(Leserinnlegg publisert i Fagbladet Forskningsetikk 3/2010, som svar på historiker Øystein Rians kritikk av queerteori i foregående utgave av tidsskriftet.)

Det er med stor undring jeg leser historiker Øystein Rians karakteristikk av queerteoriens posisjon i forsknings-Norge i intervjuet ”Queer-theory: Teori eller dogme?” av Siw Ellen Jacobsen i Forskningsetikk Nr. 2/2010. I intervjuet beskriver Rian det norske queerteoretiske miljøet som sekterisk og strengt dogmatisk. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom queerteoriens såkalte “teologisk dogme” som fremholder seksualitet og kjærlighet som noe man ”fritt kan velge”. Dette er bare ett av queerteoriens forskningsmessige problemer som ifølge Rian også inkluderer dens manglende bruk av empiri.

Jeg håper Rian vil utdype kritikkpunktene som rettes i intervjuet – en formidlingsform Hjernevask-debatten har minnet oss om lett kan skape misforståelser. Hvilke dogmatiske forskere snakker han om her? Og hva slags queerteorisk tradisjon henviser han til? Hva er egentlig hans empiriske grunnlag for å slakte queerteoretisk kjønnsforskning på denne måten? Jeg spør fordi Rians beskrivelse av queerteori er stikk i strid med alt jeg har lest av seriøse norske så vel som internasjonale queerteoretikere.

Jeg kjenner ikke til en eneste anerkjent queerforsker som hevder at seksualitet og kjærlighet er noe man ”fritt kan velge”, slik Rian beskriver det. Tvert imot. Man trenger ikke å lese lenger enn forordet til Judith Butlers innflytelsesrike bok Bodies That Matters (1993) for å finne en advarsel mot en slik misforståelse av queerteoriens syn på kjønn og seksualitet som performativt: ”gender is not an artifice to be taken on or off at will and, hence, not a matter of choice” (s. x). Den queerteoretiske kritikken av begreper som homofil og heterofil er et forsøk på å forstå hva kategorier og ord gjør med hvordan vi forstår og fortolker kroppen og begjæret, kjønn og seksualitet. Begjær er ingen lett og formbar størrelse innenfor queerteori, slik Rian påstår. Her erstattes ikke ”arv” med ”miljø”. En slik rigid motsetning lukker for forståelsen av menneskers komplekse væren i verden. Når kategorier som ”homofil” og ”heterofil” ikke er selvsagte størrelser i queerteoretiske analyser er dette altså for å bedre innfange identitetens og begjærets kompleksitet, som ofte beveger seg utenfor rigide kategorier.

Rian er redd for at queerteoretikere ikke kan begripe homofobi ettersom de “tror” på at seksualitet er en konstruksjon. Men her er det viktig å huske at det å se på noe som “konstruert” ikke er det samme som å si det er ubegripelig, falsk, eller ikke finnes. Konstruksjoner virker, de føles på kroppen. Å undersøke kjønn og seksualitet som konstruksjoner er å rette søkelyset mot hvordan slike konstruksjoner preger og former oss, og hvordan vi kan forholde oss til slike normative rammer på andre måter. Queerteoriens analyser av heteronormativitet – strukturene som normaliserer heteroseksualitet og gjør det til målestokk for det gode liv – angår derfor nettopp spørsmål om både hatvold, symbolsk vold og systemisk vold.

I intervjuet hugger Rian også ut etter den queerinspirerte historieforskningen. Han synes å hevde at norske forskeres personlige identifikasjon som ”skeiv” har umuliggjort videre arbeid på homo- og seksualitetshistorie. Hvem sikter han til her? I den homo- og seksualitetshistoriske forskningen inspirert av queerteori som jeg kjenner til reises ikke kritikken av kategorier som ”homofil” og ”heterofil” av personlige men av historiografiske grunner. Det handler om at måten kjønn og seksualitet har blitt forstått på har endret seg gjennom historien. En endringsprosess som har gjort at ett begrepspar utviklet av sexologer på slutten av 1800-tallet – homoseksuell/heteroseksuell – ikke synes dekkende hvis man ønsker å forstå kompleksiteten i dynamikken mellom kjønn, seksualitet, etnisitet, rase, klasse og makt over tid. Det er slik vi ser det hos queerinspirerte historiske prosjekter i Norden av f.eks. Runar Jordåen, Tone Hellesund, Jens Rydström, Pia Laskar, Sara Edenheim og mange flere. Men innenfor dette queerteoretiske og -historiografiske feltet er det langt fra enighet!

Hvis kritikere som Rian ville dele sine referanser kunne det bli klarhet i hvilke teoretikere som kritiseres og hva slags queerteori vi debatterer. Slik Rians angrep fremstår i intervjuet viderefører kritikken hans den etter hvert så utbredte stråmannsdebatten av queerteori som har versert både før og etter Hjernevask. Et kjennetegn i slike angrep (fra f.eks. Bjørgulf Braanen og Knut Olav Åmås) er at navn aldri nevnes, referansepunktene er få, og ubegrunnete generaliseringer og fordommer florerer.

Dette resulterer i at vrangforestillinger blir gjort til ”kjennsgjerninger”, slik journalist Siw Ellen Jacobsens såkalte ”faktarute” om queerteori i Forskningsetikk er et eksempel på. Det er vanskelig å starte en nyansert debatt når man som queerteoretisk informert forsker allerede er stemplet som dogmatisk, sekterisk og uberegnelig på uvisst grunnlag. Selvfølgelig er det lettere å krangle med stråmenn, men i et tidsskrift som Forskningsetikk burde det vel være interesse for en mer fruktbar debattform?

Mathias Danbolt
Redaktør av Trikster – Nordic Queer Journal
PhD-stipendiat i kunsthistorie, Universitetet i Bergen


Trikster #4: Mot en queer horisont

[English below]

Det fjerde nummeret av Trikster – Nordic Queer Journal stiller skarpt på aktuelle queerpolitiske kampsaker. Til tross for at kritikere har hevdet at feminisme og queerkritikk hører fortiden til er det dessverre for mange problemer her og nå som tilsier det motsatte.

Trikster setter fokus på kampen mot det medisinske herredømmet over transkjønn. Med utgangspunkt i den danske dokumentarfilmen Nobody Passes Perfectly (2009) demonterer media- og kjønnsforskeren Tobias Raun den utbredte forestillingen om Danmark som et “paradis” for transkjønnede. Gjennom en skarp kritikk av den statlige reguleringen av transseksualitet belyser han et kjønnspolitisk felt som lenge har blitt forbigått av mediene så vel som av menneskerettighetsorganisasjoner.

Mens folk ynder å fremstille queerpolitikk som en markedsdrevet livsstilskamp, peker Mika Nielsen på behovet for en queer antikapitalistisk kritikk. I artikkelen “Ett kapitalt misstag” diskuterer hun hvordan økonomi og heteronormer henger sammen, og introduserer en forskningsgren som sjeldent har blitt lest i Norden: Queer economics. Der Raun og Nielsens artikler oppfordrer til aktivistiske intervensjoner, legger Jan Wickman opp til en mer grunnleggende diskusjon av hvordan queeraktivisme har blitt forstått i Norden med sin artikkel “Queer Activism: What Might That Be?”.

I de seneste år har selv homoorganisasjoner feiret at kampen for likestilling nærmer seg slutten. Men for at forestillingen om fremskritt skal fungere må man lukke øynene for andre historier og problemfelt. Det er en slik forenklet framskrittsfortelling Mathias Danbolt lokaliserer i den ambisiøse historieutstillingen As I Am: LGBT in CPH på Københavns Bymuseum i 2009. Mens As I Am fremstiller homo/bi/trans aktivismen som en avrundet epoke, argumenteres det for en aktiv historiefortellinger som ser forbindelseslinjene mellom nåtidens og fortidens kamper.

Men ingen kamp uten dans, latter og glede! Humorens rolle i queer og feministisk kritikk står sentralt i Rikke Platz Cortsens introduksjon til nye svenske tegneserier. Og gapskrattet er heller ikke langt unna i lesningen av forfatteren Kristina Nya Glaffeys skjønnlitterære tekst “Padder og krybdyr”, som tar for seg den såkalte lesbiske babyboomen. Viktor Johansson beveger seg innenfor en beslektet tematikk i diktsuiten “Önskepapporna”, men fokuset her er snarere på tilblivelse i bred forstand – av kropper, barn, identitet.

Heidi Lunabba leker med de etablerte kjønnsrollene i sin mobile skjegg-salong Studio Vilgefortis. Her kan forbipasserende kvinner – og menn – få anlagt en bart eller et skjegg etter eget ønske, og resultatet setter vante avlesningsmekanismer av kjønn på prøve. Lunabbas prosjekt tar utgangspunkt i at kjønn er noe vi gjør snarere enn noe vi er, men peker samtidig på hvordan vi nettopp ikke selv uten videre kan “velge” hvilket kjønn vi vil gjenkjennes som. Vi har aldri kontroll over hvordan vi passerer, og kampen for å endre betydningene som tillegges kjønnsattributter er derfor langt fra over.

Mens kritikere synes å stå i kø med gravskrifter over queerteori og aktivisme, synes det viktig å fastslå at en queer verden fortsatt ligger ute i horisonten. Det er kanskje her queeraktivismens viktigste oppgave står på veien inn i et nytt årti: å ikke gi etter for dagens pragmatiske jakt på hurtige resultater, men å fortsette troen på at andre løsninger er mulig.

Trikster er et flerspråklig, gratis webmagasin, redigert av Mathias Danbolt. Trikster er støttet av Fritt Ord, Nordisk Kulturfond og Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. For ytterligere informasjon, besøk www.trikster.net eller kontakt Mathias Danbolt på mathias@trikster.net eller +45 41 15 16 13 / +44 78 31 96 55 85.

*

Trikster #4: Towards a Queer Horizon

The fourth issue of Trikster – Nordic Queer Journal focuses on present queer political struggles. Despite the critics who describe feminist and queer critique as a thing of the past, the problems in the here and now are just too many to put radical politics to an end.

Trikster zooms in on the medical pathologizing of trans people. With the important Danish documentary Nobody Passes Perfectly (2009) as a starting point, the media and gender researcher Tobias Raun debunks the widespread notion of Denmark as a transgender “paradise”. Through an incisive critique of the state regulation of transsexuality, he sheds light on a political battleground that for long has gone unrecognized by the media and human rights organizations.

While critics tend to present queer politics as a market run lifestyle diversification, Mika Nielsen argues for the importance of anticapitalist queer critique. Discussing the intertwinement of economy and heteronormativity, she introduces a branch of research that has seldom been discussed in the Nordic countries: Queer Economics. If Raun and Nielsen’s articles inspire to action, Jan Wickman discusses the grounds of queer activism in the Nordic countries more broadly in the article “Queer Activism: What Might That Be?”.

The ongoing queer activist conversations stand in stark opposition to the mainstream LGBT organizations’ discussions of what to do in the so-called “twilight of equality”. With the new legislations on marriage and adoption in some of the Scandinavian countries, some tend to think that the fight is over. But for this story of progress to be told, other stories and problems must be forgotten. It is a similar simplified narrative of progress Mathias Danbolt locates in his analysis of the ambitious history exhibition As I Am: LGBT in CPH at Copenhagen City Museum in 2009. In his critique of the show’s portrayal of LGBT activism as a thing of the past, he argues that interventions into queer history should rub against the grain, and take part in the fight for a better future.

But no activist fights without joy, laughter, and dancing! The importance of humor in queer and feminist critique is at center stage in Rikke Platz Cortsen’s introduction to current Swedish cartoonists. And a laugh is not far away when reading the author Kristina Nya Glaffey’s text revolving around the so-called lesbian baby boom. Viktor Johansson deals with a related area in his suite of poems, where he meditates on becoming in a broad sense – of bodies, babies, and identities.

The artist Heidi Lunabba plays with the established gender norms in her temporary beard salon Studio Vilgefortis, where she makes beards and mustaches on passers-by on the street – woman as well as men. While taking its outset in an understanding of gender as a performative act, Lunabba’s beard salon also reminds us that we are never fully able to choose our own gender identity in the present, as we cannot control which gender we pass as in the eyes of others. The fight for destabilizing the meanings assigned to gender attributes are therefore far from over.

While critics seem to line up with obituaries for queer theory and activism, it seems pertinent to remember that a queer world is still in the horizon. It is perhaps here we can locate one of the most important tasks for queer activism at the dawn of a new decade: Not to give in to the pragmatic demand for quick and easy solutions, but to keep imagining new social orders in the future.

Trikster is a multilingual web magazine edited by Mathias Danbolt. Trikster is supported by The Freedom of Expression Foundation, Oslo, Nordic Culture Fund, and Center for Women’s and Gender Studies, University of Bergen. For more information visit www.trikster.net, or contact Mathias Danbolt at mathias@trikster.net or +45 41 15 16 13 / +44 78 31 96 55 85.